Med Lindesnes i sikte

Brodern fyller år i dag, 30. juni, gratulerer. Og jeg har bare en kort og grei tur ut til fyret, tror jeg. Jeg følger Nordsjøvegen, som bl.a. går utenom de bruer og tunneler det ikke er lov å sykle igjennom. Denne ruta følger gamle og lite traffikerte strekninger. Og her er det igjen mange bakker. Heldigvis ikke like lange som i går, men de er like bratte, og delvis er det grusvei. Godt da at det er fint vær, for følelsen av å stå bom stille melder seg i den ørtne bakken.
Endelig, etter mye kjøring på småveier står skiltet der, Lindesnes fyr, 11 km. Yesss. Etter min vurdering bør jeg klare å komme til fyret ca kl 13.00 for det avtalte møtet. Klokka 13.03 svinger jeg inn foran inngangen til Lindesnes fyr. Her er det bom og inngangspenger. Jeg har ikke mer enn fått av meg hjelmen, før vakta spør om jeg er en sånn Nordkapper. Joda, jeg har syklet fra Nordkapp jeg, så jeg er vel en Nordkapper. Da får jeg vite at alle som tilbakelegger denne distansen en på sykkel eller kajakk/robåt, føres inn i en egen loggbok, og bli tatt bilde av. Mens dette står på, ringer min sykkelkompis, og forteller at han nå er oppe ved fyret. Flott. Det ble en kort hilsen i loggen, men med adressen til denne bloggen. Nå blir det å ta noen obligatoriske bilder. Det føles utrolig deilig å være framme, ferdig med turen, men også litt rart. Trond Erik og familien har noen venner som holder til like ved fyret, og jeg blir invitert med dit. Igjen kommer jeg til hyggelige mennesker som stiller opp med dusj og god mat. Så da det hele avrundes med at vi får plassert sykkel og alt utstyret i bilen for å kjøre til Kristiansand, er det her som en drøm av en avslutning. Det er godt å ha kjentfolk spredt rundt omkring, så i Kristiansand tar jeg kontakt med Brigt, som riktignok skal tidlig avgårde dagen etter, men velvillig åpner opp og tilbyr meg overnatting. Sykkelturen Nordkapp - Lindesnes avsluttes i Kristiansand, hos Brigt og kona.
På denne lange turen har jeg bare truffet hyggelige mennesker. Mange har åpnet sine hjem for meg, med mat og overnatting. Og det har blitt mange korte møter underveis. Mange har villet ha adressen til bloggen, og mange har det vært hjemme og på jobb som har fulgt meg. En stor takk til dere alle for at dere har vært med på å gi meg alle de opplevelsene denne turen har gitt meg, små og store, og den støtten det har vært i å vite at det er mennesker som har fulgt meg via bloggen.
TAKK

Den store berg og dalbanen

I følge værmeldingen skulle det bli regn ut over dagen, tirsdag 29. juni. Det skulle regne mere i Egersund enn videre sydover, så jeg dro tidligere enn vanlig. Været holder og jeg holder brukbar fart, så blir jeg møtt av en vegg av en motbakke. Jeg har ikke kommet mer enn opp, før veien raser nedover. Her er det et utkiktspunkt jeg stopper ved, og får regnværet her, over Jøssingfjorden. Heldigvis er det av den kortvarige varianten, for jeg har ikke mer enn rukket å komme ned i bunnen av Jøssingfjorden før jeg skal opp igjen, enda høyere og enda brattere. Etter nok en stupbratt utforkjøring kommer jeg til Åna Sira. Lunsjen på parkeringen til matbutikken smakte fortreffelig. Flekkefjord var avsett som et mulig mål for dagen, men da jeg kom dit kl. 14.30, var det ingen grunn til å gi seg. Så med Farsund som neste by på kartet, ble målet for dagen. Terrenget her var også av den bakkete varianten, så da jeg endelig svingte inn i Farsund etter vel 11 timer på tur, var det godt å feire målgang litt på forskudd. Med i underkant av 5 mil igjen, ville neste dag bare bli en sjarmøretappe, trodde jeg ... I allefall, jeg tar inn på Rederiet hotell i Farsund, og bestiller en treretters middag med vin og kaffe. Under middagen får jeg en teksmelding fra en sykkelkompis om at hsn og familien er i Kristiansand, og at de har tenkt seg ut til Lindesnes i morgen, hvordan passer det med meg. Svaret blir: vi sees kl. 13.00

Kongevei til besvær

Jeg startet dagen med litt sightseeing i Stavanger. På et kart jeg fikk på campingen står det avmerket, sverd i stein. Disse har jeg sett på bilder, men nå er det min tur til å ta bildene. Bakgrunnen for sverdene i stein kjenner jeg ikke, men ...

I dag har jeg lagt opp til å sykle så tett ned mot kysten som mulig, men det skal vise seg å være lettere sagt enn gjort. Siden terrenget er relativt flatt, er det lett å lage veier på kryss og tvers, og det blåser!!! Innimellom finner jeg veien som går langs sjøen, andre ganger befinner jeg meg på steder jeg slett ikke hadde planlagt, og plutselig er jeg på et veistrekke jeg ikke har lov til å være på. En oppdatert GPS hadde vært tingen i dag.

Jeg prøver å følge Nordsjøveien, der jeg føler at det er formålstjenlig. Og denne veien fører meg på de mest overraskende steder. Et sted sykler jeg innenfor kuinnhegningen, for så å komme inn i en trollsk tett granskog.

Innimellom må jeg tanke opp mer vann og litt sjokolade. Ved et slikt stopp traff jeg en annen syklist i samme ærend. Det har vært god temperatur i dag. Før vi runder av praten og ønsker hverandre god tur, får han bloggadresse. Så dersom du leser dette, så sier jeg bar heia Leeds, he he.

Etter et par sveip ned mot sjøkanten, tar Nordsjøveien meg et lite stykke inn i landet. Her kommer jeg inn på en del av en gammel kongevei. Kravet for veien var at den skulle være en spydlengde bred. Dessverre stilte den ikke noe krav til topografi. Forhåpentlig har jeg nå gjort unna turens bratteste bakker, både opp og ned. Dekket er grus, som stedvis er i overkant løs. Med min ekvipasje med sykkel og henger på ca 40 kg, var det så vidt jeg klarte å dytte det hele opp flere av bakkene. Jeg måtte virkelig slite for hver meter.
Bortsett fra dyttingen, var det en fin avstikker fra riksveien, men en eventuell neste gang skal være uten henger.

Lett sliten etter en utfordrende kongevei, er det godt å kunne svinge innom campingen som ligger noen små kilometer fra Egersund. Ved å kikke litt på kartet i dag, ser det faktisk ut til at jeg kan komme i mål på Lindesnes om to dager, om det ikke kommer noen store overraskelser :-)

Sol, sol, sol

Jepp, nå skinner sola, og livet på to hjul er herlig. Jeg har blitt anbefalt å ta turen innom Ryvarden fyr. Der er det kafé og galleri. Siden jeg overnattet like ved Langevåg, tar jeg først båten over til fastland, og etter ca en time, inntar jeg frokosten på fyret. Bedre omgivelser for en frokost i det fri skal man lete lenge etter. Her ser man til "verdens ende" og litt til. Sola skinner, og det er så godt som vindstille. Når jeg er ferdig med min frokost og har tatt de bildene jeg vil ha, åpner kaféen. Inne er det også en utstilling, bl.a. med mange morsomme bilde av kuer, som ku-ling, ku-lisser osv. Turen til Skudeneshavn gikk i et rolig tempo gjennom et rolig landskap, og når jeg kommer fram, har jeg to timer til båten skal gå. Det blir en lunsj nr 2.
Etter å ha kommet i land for å sykle til Stavanger, og overnatting på en campingplass, treffer jeg Stein Andreas på kaia. Han forteller at han skal samme veien, men ikke riktig like langt. Det er godt å ha fått egen guide i Stavanger. Vi kjører på småveier og grusstier je aldri hadde funnet fram til. Og lengre strekker gå langs et av Stavangers større vann. Delig å komme vekk fra asfalten for en liten stund. Her skal jeg egentlig oppover, sier Stein Andreas, men jeg følger deg helt fram. Snakk om hjelpsom fyr. Det får bli oppfordringen etter dette, å være like hjelpsom. Så, når vi ser campingen, snur han, og vi tar farvel. Etter en etterlengtet dusj, og oppdatering her på bloggen, er dagen over.

Varme i en regntung by

Jeg ankom Bergen på kvelden den 25. juni, og i Bergen har vi hørt at det regner, og det gjorde det. Godt er det da at jeg har snakket med gode venner tidligere på dagen, og at de åpner huset sitt for meg, tross annet besøk og jetleg. Etter en fantastisk god middag, og hyggelig prat, blir det over midnatt før vi køyer. Vi drøyer frokosten med mer prat, men når det er tid for avreise, får jeg en ny vimpel til hengeren og noen blomster til pynt. Her har du en liten blomsterhilsen i retur Britt Reidun. Reisen fra Bergen startet med gråvær, svært tett opp mot regn, men bare svært tett opp mot. Etter å ha passert kommunegrensa til Os, sprekker skydekket opp, og de første varme solstrålene treffer meg, ahhh så deglig. For første gang kjenner jeg virkelig at sola er sommervarm. Været holder seg, og kilometerene glir ubemerket av gårde. Ingen motvind, ingen lange og bratte motbakker, bare sol, sommer og bølgende landskap. Nå får jeg også sett mere av landskapet jeg kjører igjennom, og det avspeiler seg i antall tatte bilder. Dette har absolutt vært en av de beste dagene. Avslutter dagen på Bømlo.

Ferger til besvær

Dagen i dag skulle bli dagen da fergene gikk litt for tidlig ... Dagens første ferge fra Måløy mister jeg med ett minutt. Dette stikker litt kjepper i hjulene for tidsplanen for i dag, hvor målet er å komme til Førde. Jeg kommer meg greit med neste ferge, som går en time senere. Fra Oldereid til Smørhamn er det 20 km, og jeg ser at jeg ikke vil rekke fergen kl 11.00. På fergen står det en stor tom kassevogn, og jeg får skyss halvveis til Smørhavn, og øyner muligheten til rekke fergen kl 11.00 alikevel. Jeg sykler det jeg er kar om, men det holder akkurat ikke. Neste ferge går ikke før 3 timer sener, så det blir en lang lunsj. På havna får jeg greie på at det går en hurtigbåt til Bergen kl 16.30. Fristende. Jeg tar en enda lengre lunsj, og reiser med hurtigbåten nå.

Intet varer evig ...

24. juni. Som en påminner om at det er i Norge jeg sykler, startet avreisen fra Volda med regn. Heldigvis gav det seg raskt, og da jeg kom til Syvden og tok lunsj, skinte sola. På veien sydover har jeg kjørt gjennom en del steder med artige navn. Tjong fikk meg umiddelbart til å tenke på en tegneserielyd, Sylte på høst, og Svorta på Ekeberg, der vi har Svarta. Krysset i dag nok en fylkesgrense, og har nå kommet til Sogn og Fjordane. Målet for dagen var å komme til eller i nærheten av Måløy. Da regnet innhentet meg på ettermiddagen, og jeg så skiltet med campinghytter, stoppet jeg ved tettstedet Bryggja, ca 2 mil fra Måløy. Det ble en relativ kort dag på sykkelen, men våt og kald var det godt å krype i ly for været.